onsdag 28. juni 2017

På tide å skrote de gamle forsteinede menn


Nils Trædal er sliten etter å ha stått i vær, vind og fugleskit i flere tiår. På tide å ta ham ned?

Er Sunndalsøra en totalitær stat, en bortgjemt nordmørsk utgave av Nord-Korea? Hvis man svarer ja på det, tar man kanskje litt hardt i, men det er noe som ligner.

Hvis man som intetanende turist tar seg en spasertur rundt i sentrum av Sunndalsøra, kan det hende man vil legge merke til to menn som setter fram sine massive steinkropper til allmenn skue. På Øratorget står Olav Oksvik med hendene på ryggen og kikker formålsløst ut i løse lufta, og i bakken ovenfor butikksenteret står Nils Trædal i bjørnsonsk positur og følger med på trafikken som durer forbi på riksvei 70. 

torsdag 22. juni 2017

James dør så det suser!


Den nye dødsscenen er blitt et dramatisk høydepunkt i musikkspillet. Ole Erik Furu er sønnen James og Yngvild Støen Grotmol er moren Barbara. 
Årets oppsetning av musikkspillet om Barbara Arbuthnott er mer fornyet enn på mange år. Og du verden som det døes!

Jeg hadde fornøyelsen av å være til stede på generalprøven på stykket Lady Arbuthnott – frua på Elverhøy i Sunndal kulturhus onsdag kveld. Nærmest av gammel (u)vane hadde jeg med meg fotoapparatet, mest til innvortes bruk. Og jeg hadde i alle fall ikke tenkt å skrive noe om forestillingen.

Det skal jeg da heller ikke gjøre. De følgende linjer må på ingen måte betraktes som noen anmeldelse av forestillingen, men heller som et spontant utbrudd etter en to timers teaterfest.

onsdag 14. juni 2017

50 år siden den gang...



24. juni samles vi til jubileumsmarkering, mange av oss som gikk ut av ungdomsskolen på Sande skole på Sunndalsøra i 1967, altså for 50 år siden. Ingen av oss aner selvsagt hvordan 50 år kunne gå så fort! Var det ikke bare for litt siden vi hadde timene med Karl Gjøvikli, Osvald Berg, Henrik Vanebo, Oddvar Jensen, John Melkild og alle de andre lærerne som hadde den tvilsomme ære å forsøke å gjøre gagns mennesker av oss?

Jeg har ikke noen bilder fra 9. klasse, men her er et par fra åttende: det velkjente konfirmasjonsbildet og et annet (over) der klassen min (kunne det ha vært 8C?) var samlet.


onsdag 31. mai 2017

Deponiet i Nesset og et glemt pukkverk


Tingvoll ønsket å anlegge et pukkverk på Durmålhaugen (åsryggen til venstre i bakgrunnen). Men disse planene fikk ekle sunndalinger satt en stopper for, slik Tingvolls ex-ordfører Kristin Sørheim kanskje får gjort med deponiplanene i nabokommunen Nesset.
Debatten raser – som det heter – om deponiplanene i Nesset. I spissen for motstanden står blant andre Tingvolls tidligere ordfører Kristin Sørheim. Et av hovedargumentene som brukes mot planene, er hensynet til regionens miljøomdømme. Å ja?

Nå er de altså i gang igjen ute i Nesset. Selskapet Bergmesteren Raudsand AS ønsker å bruke gamle gruveganger på Raudsand til å bygge enorme fjellhaller som skal ta imot og lagre giftig avfall fra det ganske land, det er snakk om mengder på en halv million tonn i året. Ordføreren i Nesset er positiv til planene og ser for seg mange nye arbeidsplasser på Raudsand, ja kommunen skal bli et nasjonalt senter for nyskapende miljøteknologi, får vi høre fra den kanten. 

tirsdag 30. mai 2017

Morgenskodde og Jonas Gahr Støre

Med skodda langt ned i lia, hva annet kan man gjøre enn å høre på Politisk kvarter?

Værgudene (er det virkelig mange av dem?) har spyttet en klyse av seig morgensk0dde ned lia, og når jeg løfter blikket – hvilket jeg heldigvis ikke må gjøre, jeg kan la det forbli senket – er det som hjernen min – i den grad en slik finnes – blir ett med skodda, de to elementene glir umerkelig og sømløst – som det heter nå for tida  – over i hverandre, og det er dem vel unt å finne velbehag i hverandre, som to gamle kjenninger som møtes etter lang tid og har mye å snakke om.

Mens jeg trekker meg tilbake fra dette gode og innforståtte selskap for heller å lytte med åndeløs forventning til radioens rituelle morgensending: Politisk kvarter, på NRK P1, også tilgjengelig på tv, og det slår meg noen ganger når politikerne der snakker og snakker, mens jeg drikker kaffe, og de fortsetter å snakke, og det er da det slår meg at det hadde vært fint om de bare kunne fortsette å snakke utover morgenen og formiddagen, og ettermiddagen og kvelden, som et evigvarende politisk sakte-tv i kjent NRK-stil, slik at jeg kunne fortsette å se på mens jeg drakk kaffe, kopp etter kopp i godt selskap med Trygve, Jonas, Erna, Trine, Siv og alle de andre hallodamene i programmet. 

fredag 26. mai 2017

Sagnet om endene som forsvant


Så om morgenen den tredje dagen sto han der plutselig igjen.
Idet jeg går til sengs om kvelden to dager at de ble borte, siger en resignasjon inn over meg: De skal aldri komme tilbake. Og snart må jeg begynne å rydde opp etter dem, i rommet ute i bua og i innhegningen på plenen. En epoke er over, den varte i fem år.

Er det virkelig fem år siden vi hentet de tre andungene hos oppdretteren i Eidsvågen, så lenge siden vi tok dem forsiktig ut av pappesken og satte dem ned på bakken i innhegningen ved uthuset, den jeg bygde for mange år siden, da vi holdt vaktler der; disse hektiske små trostlignende fuglene som la nydelig små egg som vi spiste til frokost om somrene. Hvert lille egg var en edelsten av eksotisk smak.

fredag 19. mai 2017

Svalesomrene


Jeg vil helst bruke tida på å studere linerla og drikke kaffe.
 Jeg vet ikke hvorfor jeg av og til skriver noen ord på denne bloggen, hvilken hensikt det skulle ha. For jeg har jo ikke lenger noe behov for å være en del av den kakofoni som omgir oss på alle kanter, i gamle og nye medier. Jeg har knapt noe nytt å meddele. Da vil jeg heller ha stillhetens ro til å høre hva linerla sier, der hun vipper tillitsfullt rundt meg, mens jeg sitter med kaffen i morgensola, ved trappa på østsiden av huset.

Så nå har jeg heller begynt å samle mine gamle ting, bilder, artikler, og hva det måtte være. Bloggen er et greit sted å legge dette materialet. Så kan i alle fall mine etterkommere finne det, hvis de av en eller annen grunn skulle ha en interesse av det.